Hvalsalen

Verdens flotteste samling av hvalskjeletter? 

Hvordan tror du det er å rense og vedlikeholde et 24 meter langt skjelett etter en blåhval, når skjelettet henger i taket og ikke kan tas ned? Det kan konservatorene våre svare på.  

Oppunder taket i Hvalsalen henger en av verdens største samlinger av utstilte hvalskjeletter – og i alle fall den største av skjeletter fra hvalarter som lever eller har levd i Nord-Atlanteren. I tillegg til blåhvalen, som er verdens desidert største pattedyr, omfatter utstillingen blant annet skjeletter etter grønlandshvalen, som er utdødd, og gråhvalen, som ikke lenger holder til i Atlanterhavet.  

Hvalsalen gir innblikk i hvalenes utvikling og tilpasning til omgivelsene, og i hvordan hvalbestandene er påvirket av flere hundre års menneskelig rovdrift på våre artsfrender. Du blir kjent med ulike marine økosystemer – fra det åpne havet til sjøkanten – og med samspillet mellom havets aller største og aller minste organismer.  

Samtidig forteller hvalskjelettene en viktig del av historien til Universitetsmuseet i Bergen. Noen av skjelettene har hengt der oppe under gipshvelvingen i nærmere 150 år. Allerede i 1834 samlet grunnleggeren av det som den gang het Bergens Museum, H.F.K. Christie, hvalskjeletter til museet. Samlingen han og etterfølgerne bygde opp, var viktig for det internasjonalt ledende marine forskningsmiljøet som vokste frem ved Bergen Museum og senere ved Universitetet i Bergen .  

Mot slutten av 1800-tallet gjorde den norske hvalfangsten at Bergen Museum hadde god tilgang på hvalskjeletter og hvalfostre. Dette var hard valuta i museumsverdenen og ble brukt i byttehandel for å skaffe blant annet en sjiraff, en gorilla og en orangutang.  

Utstillingen er til syvende og sist også en fortelling om samspillet mellom menneskelig aktivitet og økosystemet i havet. Hvordan skal vi unngå at fortellingen ender som en tragedie?