Ventetiden omsider over
Etter å ha vært stengt i seks år, gjenåpner endelig Universitetsmuseet 14. oktober.
- Selv om jeg er rektor ved universitetet kjenner jeg igjen den barnlige gleden når jeg går opp de gamle steintrappene i museet, sier rektor Dag Rune Olsen.
Han kan nesten ikke vente med å vise fram resultatene etter 6 års renovering og oppgradering, og er opptatt av at gjenåpningen er en nasjonal historisk begivenhet.
Hyllest til nysgjerrigheten
Når Universitetsmuseet, naturhistorie, slår opp dørene 14. oktober, skal bergensere kjenne igjen det gamle museet. Men de skal også bli overrasket og forundret over innholdet.
- Vi har jobbet mye med å finne balansen mellom det historiske bygget og de nye utstillingene. Man skal både kjenne seg igjen og oppdage noe nytt, sier en stolt Henrik von Achen, fagdirektør ved Universitetsmuseet.
- Museet skal ikke være en lærebok, men en rekke spennende opplevelser. Vi vil være en hyllest til nysgjerrigheten, sier han.
Og nettopp den funksjonen mener også rektor Olsen er en av museets viktigste.
- Den nysgjerrigheten vi vekker hos barn og unge her i museet kan få store ringvirkninger! Om noen år vil kanskje noen av dem forske frem de bærkraftige løsningene verden trenger, sier han.
Et etterlengtet museum
Bergens Museum ble grunnlagt allerede i 1825, men det skulle ta 40 år før museets permanente hjem stod ferdig på Rakkerhaugen, byens tidligere rettersted for offentlige henrettelser.
Og bygget var etterlengtet. Da museet slo opp dørene for første gang i 1865, var det strengt tatt ikke helt ferdig. Men "Den Internasjonale Fiskeriudstilling" tvang frem en midlertidig åpning, og i løpet av utstillingen besøkte 23.000 mennesker bygningen. Ikke dårlig for en by med bare 27.000 innbyggere.
Hvalsalen var allerede da en av hovedattraksjonene, og nettopp hvalene var en viktig ressurs for Bergens Museum. I tillegg til å inngå i samlingene, gav tilgangen på hvalskjeletter museet en unik mulighet til å bytte til seg mer eksotiske dyr fra andre museer.
Universitetet blir født
I tiårene som fulgte befestet museet sin posisjon som en viktig forskningsinstitusjon i Norge. Det var her Armauer Hansen oppdaget leprabasillen og viste at spedalskhet ikke er arvelig, og det var ved museet at Fridtjof Nansen gjorde forskningsarbeidet til sin anerkjente doktorgrad om nervesystemer.
Sten for sten ble grunnlaget for et universitet i Bergen lagt. Etterhvert ble også selve museeumbygget utvidet med to sidefløyer og Muséhagen ble anlagt.
Og så kom svaret forskningsmiljøet hadde ventet på. i 1946 vedtok Stortinget å opprette Bergens universitet med bakgrunn i aktiviteten ved museet. Nå skulle landet ha to likestilte universiteter som gjensidig stimulerte hverandre.
Samarbeidet mellom Universitetet i Bergen og Museet fortsatte å være tett, og i dag er de ulike enhetene til museet samlet under det felles navnet Universitetsmuseet i Bergen.
Museet trenger hjelp
Generasjoner av bergensere har vokst opp mellom montrene med bølgete glass i gangene på "dyremuseet" på Nygårdshøyden.
Men selv om bygget er høyt elsket, blir det i mange år dårlig behandlet. Universitetet mangler midler til å holde det ved like, og etter årevis med forfall slår Riksrevisjonen på 90-tallet fast at viktige kulturelle, kunstneriske og naturhistoriske verdier kan gå tapt om ikke noe blir gjort med vedlikeholdet av bygningen.
I 2013 tvinges museet til å stenge på ubestemt tid og å flytte over en million objekter til trygge magasiner.
Det tar to år før regjeringen bevilger nødvendige oppstartsmidler til museet, men i 2015 starter endelig Statbygg det møysommelige arbeidet med å gjenreise museet til fordums stolthet.
Når museet nå åpner igjen har bygningsmassen fått en omfattende oppgradering. Det er bygget en ny universitetsaula, grunnfjell er fjernet for å utvide underetasjen og det er bygget museumskafé, museumsbutikk, og nye trapper, heiser, ramper og romløsninger.
Nye utstillinger
16 nye og gamle utstillinger med moderne formidlingsteknologi står nå klare og venter på publikum. Hvalsalen fremstår flottere en noensinne, fugler og insekter har fått fylle montre, og for første gang stiller museet nå ut alle norske pattedyrarter.
-
Gjennom utstillingen "En fjellkjedes vekst og fall" rekonstrueres jordens skapelseshistorie, "Det ukjente landet" tar oss med ned til dyphavet og i "Krystaller" får publikum møte noen av naturens fremste skjønnheter. Det er også laget nye utstillinger som gir en innføring i evolusjon, biologiske mangfold og vind, havstrømmer og temperatur rundt omkring på hele kloden.
I tillegg til de faste utstillingene vil museet i tiden fremover stadig by på nye utstillinger.
- Nå som vi endelig er ferdige med rehabiliteringen er vi opptatt av at det ikke er en avslutning. Dette er mest av alt en ny begynnelse, og publikum skal kunne forvente at det stadig skjer nye ting i museet, forteller fagdirektør Henrik von Achen.
Men aller først gleder han seg til å fylle museet med publikum igjen.
- Det er ikke meningen at museet skal være tomt. Vi kan nesten ikke vente på å slå opp dørene for byens befolkning. Vi har savnet dem, forteller han.
Av: Torill Sommerfelt Ervik
