Favorittgraveren

Sommeren 2022 satt en stor internasjonal gruppe forskere ombord på et forskningsskip i Beringhavet og stirret på en videoskjerm som viste havbunnen 3000 meter under dem. På den mudrete sanden så de mange forskjellige dyr, og av og til så de sporene av andre dyr. Overraskende ofte så de nesten rette rekker av hull som var gravd ut i havbunnen, så ofte at de begynte å kalle slike hullrekker for «favoritt-hullene». Mysteriet var bare: Hvem kan ha gravd slike hullrekker i havbunnen?

Mysteriet om «favoritt-hullene»

Det viste seg at slike hullrekker hadde blitt observert tidligere – ikke bare på nordsiden av Stillehavet, men også langs midthavsryggen like nord for Azorene i Atlanterhavet. Først trodde forskerne at det var de samme typene hullrekker, men nøye undersøkelser viste at de var forskjellige. «Favoritt-hullene» i Beringhavet var tydelig en sammenhengende rekke utgangshull fra en tunnel som bandt dem sammen, mens dette ikke var mulig å se fra hullene som hadde blitt funnet i Atlanteren.

Tidligere observasjoner i Stillehavet og Atlanterhavet

Svaret på mysteriet om hvem som var ansvarlig for «favoritt-hullene» kom etter flere dager med observasjoner, da forskerne endelig filmet et lite krepsdyr som jobbet hardt med å skubbe sand ut av det siste hullet i en av hullrekkene. Dyret var helt sikkert et krepsdyr – en art i gruppen tanglopper (Amphipoda) – men det ble også ganske raskt klart at det var en art som ingen hadde sett eller beskrevet før.

Les også saken om Tanglopper og deres uvanlige hjem.

Oppdagelsen av en ny art

Det var ikke bare videoer og bilder av havbunnen som hjalp forskerne videre. Prøver ble hentet opp med sleder som ble dratt langs havbunnen, og et eksemplar av tangloppen de hadde sett på videoen kom med opp. Ikke bare var det en ny art, men det viste seg også å være en ny slekt. To tangloppeeksperter, Anne Helene fra Universitetsmuseet i Bergen og Ania fra Universitetet i Łódź i Polen, har laget en vitenskapelig beskrivelse av arten, og den er nå publisert. Nå heter arten Cuniculomaera grata Tandberg & Jażdżewska, 2024. Cuniculomaera betyr «Maera som graver» (Maera er den slekten som den nye slekten ligner mest på) og grata betyr «favoritt», siden det er tangloppen som graver favoritt-hullrekkene.

Forskerprofil - Anne Helene Tandberg: Universitetsmuseet i Bergen - Anne Helene Tandberg

Navngivning av den nye arten

Vi tror at hullene kommer når Cuniculomaera grata lager seg en tunnel i havbunnen – at det er «utkastehull» underveis i tunnelbyggingen, istedenfor å måtte dytte alle løsmassene bakover i en stadig lengre tunnel for å få dem ut. Det er mulig at de leter etter matrester i sanden, slik at de faktisk spiser seg gjennom tunnelbyggingen, eller det kan være at de har familien sin godt beskyttet nede i tunnelen. Andre arter som ligner på dem har huler til sine familier. Det er mye lettere å observere på 20 meters dyp hvor vi kan dykke ned og bruke god tid på å observere dem, enn på 3000 meters dyp der vi egentlig bare kan suse forbi med et kamera. Men det er kanskje bare bra, så har vi noen mysterier igjen å fundere på, som:

Hvordan tangloppen graver tunnelene og betydningen av funnene og fremtidige mysterier.

Litteratur for de som er mer interessert i å finne ut mer om denne historien:

• Forskningsartikkel om mystiske hull i dyphavet

• Følg med på forskningen gjennom den engelske bloggen "The Invertebrate Collections", The University Museum og Bergen.

  Åpningstider og praktisk informasjon: Universitetsmuseet i Bergen - Åpningstider og praktisk informasjon

  Les mer om tanglopper: Store norske leksikon - Tanglopper