«Et bossanlegg her er en trussel mot den nasjonale kulturarven i området»
Bremanger kommune planlegger nå en gjenbruksstasjon på Rugsundøy ved Skatestraumen. Den skal ligge midt på øya, ifølge planene omkring 75 meter bredt ved stranda, og vil strekke seg helt opp til fylkesveien, over 100 meter oppe. Det er altså et svært anlegg.
Andre steder i Bremanger hadde kanskje dette vært uproblematisk, men ved Skatestraumen er det svært alvorlig. Ved den fiskerike sstrømmen var det konsentrasjoner av folk og boplasser i steinalderen. Dette vet vi, for da veien langs Rugsundøy og tunnelen ble bygget for mer enn 20 år siden registrerte arkeologer over 150 fredede boplasser, flere av dem brukt i mange omganger over flere tusen år.
I steinalderen var dette en av de aller mest sentrale plassene på Vestlandet. Boplassene ligger tett i tett langs de gamle strandlinjene, fem til femten meter over havet i dag. Til sammen utgjør de et helt ekstraordinært kulturminne. Kunnskapen om disse boplassene – og potensialet for å finne flere – har Bremanger kommune lenge hatt. Den er lett tilgjengelig. Likevel har de valgt å planlegge et bossanlegg akkurat her. Kommunen har heller ikke satt i gang en konsekvensutredning i forbindelse med planleggingen.
Plasseringen av anlegget kvalifiserer helt klart for en slik utredning, ettersom planen kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Man kan spørre seg om folkevalgte i Bremanger kommune ikke har innsett hvor stor kulturhistorisk verdi området langs Skatestraumen har, og at de undervurderer – eller ikke forstår – betydningen av slike verdier for folk flest, for deres tilhørighet og identitet.
Politikere trenger noen ganger innspill utenfra for å se hvilke verdier de faktisk sitter på. Riksantikvaren har utarbeidet en såkalt KULA-liste over kulturhistoriske landskaper i landet som har nasjonal interesse. Den er til hjelp for å kunne forvalte dem til beste for dagens og framtidens generasjoner. På lista for Vestland står blant annet Hyllestad, som har spor etter gammel kvernsteinsindustri, og Selja, som hadde både kloster og biskop i Middelalderen. En klar plass på KULA-lista har også midtre Bremanger, på grunn av det vakre og ville landskapet med seilingen inn Frøysjøen, forbi helleristningsfeltet i Vingen, fjellet Hornelen, og inn i Skatestraumen.
Utgravninger som Universitetet i Bergen hadde langs strømmen på 1990-tallet brakte fram et stort materiale som forteller mye om menneskene som bodde her. Arkeologer forsker fremdeles på dette for å finne ut hvordan folk levde i denne perioden. Et viktig funn er at jeger-fiskerfolkene hadde boplassene der som sine faste baser, men at de også opererte på hele Vestlandet. Lang tid før Bergen eller Ålesund var påtenkt, var Skatestraumen et sentrum. Skatestraumen er altså en sentral del av et større verdifullt miljø som trenger spesielt forsiktig behandling av kommunen. Dette innebærer ikke stillstand, for området bør kunne utvikles til næring eller bosetning, men forvaltningen må gjøres på en skånsom måte, slik at landskapet som helhet ikke blir skadelidende.
Plassering av et stort gjenvinningsanlegg godt synlig helt nede ved sjøen, midt inne i kulturminneområdet vil definitivt være svært ødeleggende for dette viktige landskapet. Det er langt over den røde linja og vil dessuten redusere verdien av kulturlandskapet for andre sentrale samfunnsinteresser, som bolyst, turistformål eller rekreasjon. Tiltakene kommunen planlegger er også irreversible – når de først er gjennomført, så er det for sent å angre. På samme måte som steinalderfolkene, har vi bare disse landskapene til låns fra våre etterkommere. Vi bør passe godt på dem. Bremanger kommune må derfor snarest skrinlegge disse planene og finne et annet sted for plassering av gjenbruksstasjonen.
Leserinnlegget ble først publisert i Fjordens Tidende her.
