Frykter kulturhistorisk tap ved Vingen
«Det er rystende hvordan beslutninger tas på kunnskapens, kulturarvens og naturens bekostning».
Etter en årelang prosess er planene for Aksla steinbrudd nå godkjent i Kommunal- og distriktsdepartementet. Riksantikvaren, Vestland fylkeskommune, Statsforvaltaren i Vestland og Naturvernforbundet er blant noen som mener tilpasningene som er gjort ikke er gode nok, og stiller seg sterkt imot planene. Det gjør også Universitetsmuseet i Bergen som forvalter Vingen-feltet.
Direktør Kari Loe Hjelle og instituttleder Björn Nilsson fra Universitetsmuseet står maktesløse overfor vedtaket om etablering av steinbrudd og utskipingshavn ved det historiske Vingen. Med sine 2200 helleristninger, noen over 6000 år gamle, representerer Vingen et av Norges mest fremtredende kulturminner – et potensielt UNESCO verdensarvområde.
Universitetsmuseets forvaltning av området vitner om et brennende engasjement for å bevare nasjonalskatten for ettertiden gjennom grundig dokumentasjon, forskning og formidling. Nå står Vingen-feltet overfor en trussel som ryster, et planlagt steinbrudd og en utskipingskai. Dette inngrepet vil utvilsomt endre landskapet. Hjelle og Nilsson uttrykker en dyp fortvilelse over beslutninger som ser ut til å ofre både kultur og natur.
Denne utviklingen er et ledd i en større trend, hvor Norges urørte områder stadig blir mindre i takt med utbygging av utmark, skog og fjell, det være seg industri, vindkraft eller hyttefelt. Dette tapet er ikke bare et spørsmål om naturbevaring, men om identitet og historie. Viktige elementer som burde veie tungt i enhver beslutningsprosess.
Universitetsmuseet stiller seg uforstående til vedtaket og håper Vingen-feltet skal forbli uberørt.
- Vi er fortvilte. Det er rystende hvordan beslutninger tas på kunnskapens, kulturarvens og naturens bekostning, sier direktør Kari Loe Hjelle ved Universitetsmuseet.
Samvirke i Vingenfeltet
Kilder:
Tidligere grunneier Signe Hanson, SNL, Alkunne, UiB, Kulturhistorisk leksikon og boken «Vingen – Et naturens kolossalmuseum for helleristninger» av Trond Lødøen og Gro Mandt.
Lokaliteten er også en av de største konsentrasjoner av helleristninger i Europa og en av de mest autentiske, med bergbilder som er mellom 6 og 7000 år gamle.