Ett år siden gjenåpningen av Universitetsmuseet, naturhistorie
I dag er det ett år siden Universitetsmuseet, naturhistorie gjenåpnet, etter seks lange år med rehabilitering. Foreløpig har 55.000 (2019) og 44298 (2020) tatt turen innom for å se det "nye" museet.
- Å kunne åpne Naturhistorie for publikum for ett år siden var stort for Universitetsmuseet. Mange hadde jobbet så lenge og så hardt for å kunne invitere publikum inn til opplevelser som var både gamle og nye. Selve åpningsdagen ble en glad fest, og særlig gledelig har det vært å se publikum strømme til og like hva det fikk se og oppleve, sier museumsdirektør Henrik von Achen.
- Og tilstrømmimgen varte ved helt til koronaen tvang oss til å stenge museet fem måneder senere, skyter han inn.
Omfattende museumsprosjekt
Gjenåpningen var et stort og komplisert prosjekt der oppbygging av nye utstillinger skulle skje samtidig med og til dels integrert i en omfattende renovering av den fredete bygningen - landets eldste stående museumsbygg. På selve gjenåpningen kom både solen og statsminister Erna Solberg. På kvelden fikk vi oppleve et storslått lysshow på byggets fasade.
- Det var deilig å kunne åpne til tiden, og deilig at presset minket. Men vi var helt fra 14. oktober 2019 klar over at åpningsdagen var avslutningen på noe, men først og fremst begynnelsen på noe nytt. Koronapandemien kan vi ikke gjøre så mye med, men den varer ikke evig. Det gjør kanskje Universitetsmuseet. I hvert fall skal vi videreutvikl tilbudet til publikum, inviterer til nye samtaler og opplevelser. Om få måneder åpner vi da også den siste og svært aktuelle basisutstillingen, nemlig om biodiversitet, naturens mangfold, sier museumsdirektøren.
Tilbake til start
Bergens Museum ble grunnlagt allerede i 1825, men det skulle ta 40 år før museets permanente hjem stod ferdig på Rakkerhaugen, byens tidligere rettersted for offentlige henrettelser. Og bygget var etterlengtet. Da museet slo opp dørene for første gang i 1865, var det strengt tatt ikke helt ferdig. Men "Den Internasjonale Fiskeriudstilling" tvang frem en midlertidig åpning, og i løpet av utstillingen besøkte 23.000 mennesker bygningen. Ikke dårlig for en by med bare 27.000 innbyggere.
Hvalsalen var allerede da en av hovedattraksjonene, og nettopp hvalene var en viktig ressurs for Bergens Museum. I tillegg til å inngå i samlingene, gav tilgangen på hvalskjeletter museet en unik mulighet til å bytte til seg mer eksotiske dyr fra andre museer.
Universitetet blir født
I tiårene som fulgte befestet museet sin posisjon som en viktig forskningsinstitusjon i Norge. Det var her Armauer Hansen oppdaget leprabasillen og viste at spedalskhet ikke er arvelig, og det var ved museet at Fridtjof Nansen gjorde forskningsarbeidet til sin anerkjente doktorgrad om nervesystemer.
Sten for sten ble grunnlaget for et Universitet i Bergen lagt. Etterhvert ble også selve museeumbygget utvidet med to sidefløyer og Muséhagen ble anlagt.
Og så kom svaret forskningsmiljøet hadde ventet på. i 1946 vedtok Stortinget å opprette Bergens universitet med bakgrunn i aktiviteten ved museet. Nå skulle landet ha to likestilte universiteter som gjensidig stimulerte hverandre.
Samarbeidet mellom Universitetet i Bergen og Museet fortsatte å være tett, og i dag er de ulike enhetene til museet samlet under det felles navnet Universitetsmuseet i Bergen.
Museet trenger hjelp
Generasjoner av bergensere har vokst opp mellom montrene med bølgete glass i gangene på "dyremuseet" på Nygårdshøyden.
Men selv om bygget er høyt elsket, blir det i mange år dårlig behandlet. Universitetet mangler midler til å holde det ved like, og etter årevis med forfall slår Riksrevisjonen på 90-tallet fast at viktige kulturelle, kunstneriske og naturhistoriske verdier kan gå tapt om ikke noe blir gjort med vedlikeholdet av bygningen.
I 2013 tvinges museet til å stenge på ubestemt tid og å flytte over en million objekter til trygge magasiner.
Det tar to år før regjeringen bevilger nødvendige oppstartsmidler til museet, men i 2015 starter endelig Statbygg det møysommelige arbeidet med å gjenreise museet til fordums stolthet.
Når museet nå åpner igjen har bygningsmassen fått en omfattende oppgradering. Det er bygget en ny universitetsaula, grunnfjell er fjernet for å utvide underetasjen og det er bygget museumskafé, museumsbutikk, og nye trapper, heiser, ramper og romløsninger.
Nye utstillinger
17 nye og gamle utstillinger med moderne formidlingsteknologi står nå klare og venter på publikum. Hvalsalen fremstår flottere en noensinne, fugler og insekter har fått fylle montre, og for første gang stiller museet nå ut alle norske pattedyrarter. Den siste nye utstillingen "Under huden - fra kadaver til levende skulptur" ble satt opp tidlig i september. Om noen måneder åpner vi en svært aktuell basisutstilling om biodiversitet og naturens mangfold. Velkommen!
