Universitetshagene klargjør kjøkkenhagene
Under normale omstendigheter får Muséhagen små planter fra veksthusene på Milde, til kjøkkenhagen i Muséhagen. I år må de ansatte i Muséhagen direkteså. Velkommen innom hagene våre for å se kjøkkenhagene våre.
- I denne sengen skal vi så kål og ringblomster. Det gjør vi for å få litt samplanting og for å få litt farge innimellom kålen og for innsektenes skyld, sier gartner Hilde M. Moen mens hun penker på noen av sengene i Muséhagen.
Se video av direktesåingen her: Kjøkkenhagen
Hun og flere andre ansatte i hagene har vært på jobb under hele koronatiden. I disse dager klargjør de ansatte kjøkkenhagene til Universitetsmuseet.
- Kjøkkenhagen til Muséhagen er godt besøkt gjennom hele våren og sommeren, forteller Moen. Hagene er åpen for publikum og alle er hjertelig velkommen til å besøke hagene og utstillingene. Kankje du blir inspirert til å så selv, lage din egen kjøkkehage eller finner litt inspirasjon? Kjøkkenhageen har utallige sposelige vekster; Kålsorter, gulrøtter, poteter, kornsorter, salater, løksorter m.m.
Når er vekstsesongen?
Vekstsesongen er tiden fra siste frostnatt om våren til første frostnatt om høsten. I Norge varer vekstsesongen fra ca. 17. mai til slutten av september, avhengig av hvor i landet du bor. Noen planter trenger litt lenger vekstsesong, derfor kan det være lurt å tjuvstarte innendørs. Det kalles forkultivering. Planter som trenger forkultivering er: tomat, agurk, paprika, de fleste kålslag, persille og mange andre urter, salat som skal høstes tidlig, sellerirot, purre, stangselleri, squash og gresskar.
Direkte såing
Planter som sås direkte ute er: Rotvekster som poteter og jordskokk, men settepoteter bør lysgros i vinduet før utplanting. Løk plantes vanligvis ute fra setteløk. Reddik, salat og dill kan sås flere ganger i løpet av sesongen. Gulrøtter bør sås i rader markert med pinner i hver ende av raden. De første spirene er vanskelige å skille fra ugress, derfor må du vite hvor du har sådd.
Bønner og erter trenger varm jord. Så når heggen blomstrer, for da er det ca. 15 grader i jorda. Husk at de må ha noe å klatre i.
Sett poteter
I Bergen botaniske hage dyrkes nærmere 70 potetsorter. I hagen har de samlet på de gamle norske potetsortene. Spesielt de blå potetene som var mye vanligere tidligere, er av interesse.
Potetene oppbevares i grå papirposer i kjølerom (temp. 4-5 grader) over vinteren. For ca 5 uker siden ble de tatt frem og lagt luftig til lysgroing i veksthuset (temp 10-15 grader). Nå skal de settes ut slik at den store potetsamlingen tas vare på til neste år. En utstilling av poteter blir å se i Kjøkkenhagen.
Se bilder av våre poteter her - Settepoteter
Potetplanten (Solanum tuberosum) kommer fra Andesfjellene i Sør-Amerika. Planten tilhører søtvierfamilien, sammen med tomat og aubergine. Utenom rotknollene er potetplanten giftig.
Arkeologiske undersøkelser viser at poteter har vært brukt i Andesfjella i minst 13.000 år, og dyrket der i minst 7.000 år.
Liste over potetsorter og bilder fra samlingen kan ses her: https://uib.gardenexplorer.org/ I rubrikken for «plassering» velger du potetsamlingen.
Følg oss gjerne på Facebook:
Arboretet og Botanisk hage, Milde
Hvordan så?
En tommelfingerregel når du sår er at frøet skal plantes dobbelt så dypt som frøet er bredt, altså skal det så vidt dekkes med jord. Sørg for å vanne ofte.
De fleste planter liker at det er ca 20 grader, mørkt og varmt frem til den første spiren viser seg. Med en gang du ser den lille grønne «albuen» i jorda så trenger plantene mye lys. Senk gjerne temperaturen til ca 15 grader hvis du har mulighet. Pass i alle fall på at plantene ikke står rett over radiatoren.
Hvordan prikle? (dele planter)
Hvis du vil dele en plante i to eller flere deler er det en ting som er viktig å passe på. Ikke klem på stilken. Da kan du ødelegge plantens næringstilgang. Hold heller i jordklumpen og røttene, og dra planten forsiktig fra hverandre.
Husk å herde!
Planter trenger å venne seg til et nytt klima. Hvis de settes rett ut i sola eller i vinden på balkongen så dør de. Derfor må de flyttes gradvis ut. Det kalles herding. Sett plantene ut i skyggen om dagen og ta de inn om natta. Eventuelt kan de settes ut et lunt sted og dekkes med et laken om natta.
Tynning
Etter utplanting er det lurt å tynne i radene hvis det er tett med avling, ellers blir hver enkelt avling veldig liten fordi plantene konkurrerer om næringen. Tynning er å fjerne noen av spirene. Rader med gulrøtter tynnes med ca to fingre mellom hver gulrot.
Næring
Plantene kan godt spire i næringsfattig jord, men da må det tilføres næring senere. En næringsrik jord er det beste utgangspunktet, for da slipper man ofte gjødsling. Hvis man skal tilsette næring til jord uten å grave i den, altså etter at noe har vokst fram, må man bruke flytende gjødsel. Man får kjøpt ulike typer flytende gjødsel som er lettvint å bruke. Det er også mulig å lage tynt gjødselvann av egen kompost. Legg gjødsel i vann og sil etter et døgn. Alternativt kan en del urin blandes med 10 deler vann og et par skjeer aske fra peisen. Urin virker nemlig forsurende på jorda, mens aske virker motsatt.
Kilde: UiB, Nibio, Matportalen og Universitetsmuseet.
