Arkeologer fant 1700 år gammelt spill i gravrøys i Nordhordland

Arkeologer ved Universitetsmuseet fant unike og sjeldne spillbrikker og en intakt brikketerning i en gravrøys på Ytre Fosse ved Alversund i Alver kommune. 

- Dette er spennende. Det som er sensasjonsspreget er at vi har funnet nesten hele settet og ikke minst terningen. De er veldig sjeldne, sier seksjonssjef Morten Ramstad ved Fornminneseksjonen, Universitetsmuseet.

Nye sjeldne funn

Fornminneseksjonen ved Universitetsmuseet i Bergen har i perioden 20. april-1.mai undersøkt gravrøysen i Alver. Det var da arkeologer ved museet fjernet det øverste laget med steiner i en steinrøys, det dukket opp et mørkt lag. I senter av røysen ble det funnet rester etter en kremasjon. Innenfor sirkulært område, på ca 1m diameter, fant vi svart, feit trekullholdig jord med små fragmenter av bein. Beinrestene har trolig tilhørt den døde. I massen fantes det også gravgaver i form av keramikk,  en sikkerhetsnål av bronse og smeltet glass  som vitner om at varmen på likbålet trolig har vært opp mot 1000 grader.    

- Det mest oppsiktsvekkende er at vi har funnet 13 hele og fem knuste spillbrikker og en nesten helt intakt terning/stavbrikke. Funn av spillebrikker fra eldre jernalder er svært sjeldne både i Norge og i resten av Skandinavia. Det er funnet svært få slike terninger i Norge. Vi anslår at det til sammen dreier seg om maksimalt 15 slike terninger, sier Ramstad.

Se video her - Spillbrikker på Ytre Fosse

Funnet fra gravrøysen stammer fra jernalderen, 0 - 400 e.Kr., og viser til områdets historie med rikdommer. Den gang var det ofte langs kysten man fant eliten i Norge. Funnstedet ligger nær det trange sundet Alverstraumen, som har vært et sentralt punkt på sjøveien mellom nord og sør, den såkalte «Nordvegen». Dette var den eneste ruten for trafikk. De som bodde her kunne kreve inn skatt og tributter fra reisende langs kysten og rundt Middelhavet var Romerriket den dominerende stormakten på den tiden..

- Denne utgravingen kobler Norge opp mot et større nettverk av kommunikasjon og handel i Skandinavia. Samtidig kan funnene hjelpe oss å forstå jernalderens begynnende samfunn i Norge, sier arkeolog Louise Bjerre Petersen ved Universitetsmuseet.

Spillet skiller seg ut

Spillbrikkene og plasseringen  gir forskerne en indikasjon på at den gravlagte personen var en svært høytstående og rik person.

– Dette er statusgjenstander som vitner om kontakt med Romerriket, hvor man likte å forlyste seg med brettspill. Folk som spilte slikt her var lokalt aristokrati eller overklasse. Spillet viste at du hadde tid, overskudd og var i stand til å tenke strategisk, sier Ramstad.

Spillebrikker er viktig av mange årsaker. Denne type spillebrikke er typisk fra eldre jernalder. Det er en type spill som er hentet fra Romerriket. Spillene spredte seg og ble tatt med nordover av germanske folkeslag. Spillebrikkene som ble funnet i Alver er derimot laget av ben, noe som tyder på at de er laget i Norge, og ikke av romere.

- Spillet er nok inspirert av det romerske spillet Ludus latrunculorum, et strategispill som minner om backgammon, sier Ramstad.

Tidligere funn av terninger er  fragmentert.

- Denne terningen er riktig nok knukket, men vi har hele terningen og det kan gi ny kunnskap. Vi kan også se antallet av øyne på terningen, forteller Bjerre Petersen.  

Terningen er merket med tallsymboler i form av punktsirkler og har verdiene null, tre, fire og seks.

Arkeologer i felt

- Hvordan var det å være med på denne utgravingen?

- Vi fikk sommerfugler i magen og blir glade og  nervøse når første spillebrikke og et flott keramikkkar dukker opp. Vi konsulterer med bibelen vår publisert i 1912: "Vestlandske Graver" skrevet av Haakon Shetelig, en av Universitetsmuseets pådrivere i forrige århundre. Vi ser at det finnes lignende funn i boka utgravd på 1800- og tidlig 1900 tall. Vi skjønner at det åpenbart er mer i vente når denne typen funn dukker opp. Vi skjønner at vi må ha flere folk i felt.

Vi bestemmer oss for å kose oss med røysa og fantasier om innholdet i kammert før forsterkinger er på plass. Deretter jobbes det 24-7 i 4 dager for å få alt med hjem til museet. Dette er et skikkelig høydepunkt i gravekarrieren til hele gjengen, sier utgravingsleder Yvonne Dahl ved Universitetsmuseet.

Funnene er nå på konserveringslaboratorium ved Universitetsmuseet for å bli bevart.

- Vi håper bein og gjenstander fra Ytre Fosse med tiden kan bli tilgjengelige for publikum i en utstilling, sier Bjerre Petersen.

Utgravingen på Ytre Fosse er en forvaltningsundersøkelse som Universitetsmuseet utfører under Covid- 19 nedstengingen, for å sikre at ingen uskyldige tredjeparter blir rammet av restriksjonene. Dette betyr at byggesaken på Ytre Fosse nå kan fortsette og behandles videre.

English versjon - Gaming in The Roman Iron Age

Jernalder 500 f.Kr - 1050 e.Kr

Jernalderen i Norge var fra 500 f.Kr. til omtrent år 1050. Disse 1550 årene deles inn i periodene før-romersk jernalder, romersk jernalder, folkevandringstid, merovingertid og vikingtid.

I motsetning til bronse som ble importert til landet, kunne jern utvinnes og tilvirkes lokalt. Jernet var mye lettere tilgjengelig og erstattet våpen og redskaper av stein, og gjorde dem i tillegg langt mer effektive. Første del av denne perioden faller sammen med antikken sør i Europa.

I jernalderen var samfunnet i stadig endring; bosetningene vokste og man hadde økende kontakt med utlandet, inkludert Romerriket. I Europa førte Romerrikets fall rundt 400 og hunnernes herjinger i øst til store folkevandringer, som igjen førte til store endringer i Europa. Gravene fra denne perioden vitner om en rik materiell kultur, men også økende forskjeller mellom fattig og rik. Vi får storgårder og høvdingseter. Det første skriftspråket i Norden, runealfabetet, ble tatt i bruk i jernalder.

Less mer her - Arkeologiske tidsperioder